2. Inspirasjon og tips fra prosjektmenigheter
Furuset kirke
Kirkedøgning
”Kan ikke vi få lov i år også da?” Fjorårets kirkedøgnere i Furuset kirke i Ullensaker ønsker seg
reprise på fjorårets septembernatt i kirka. Fra i fjor husker de lek, pizza og brus i midtgangen.
Var det noen spøkelser og gjenferd i kirka? Spenningen med å sove hjemmefra uten foreldre –
under galleriet. Det å bli kjent i kirka si, i alle kroker og kriker, ved alter og orgel. Leke vielse og
snakke om alt mulig – i kirka. De vet det nå; dette er kirka deres. Fjorårets 5. klassinger har blitt
for gamle til å få med seg denne eksklusive begivenheten. I år er det høstens 5. klassinger sin tur.
Østre Toten
Høydepunkter fra Østre Toten
Vi hadde muligheten til å bruke kirkestua rett over vegen til bespisning, noe som
fungerte kjempebra. Der serverte vi taco om kvelden, det er populært! Barna
setter pris på god mat!
Kvelden starta med kort omvisning i kirka, for å bli litt kjent med huset.
Vi hadde plassert de store perlene i Kristuskransen på forskjellige steder i kirkerommet,
sammen med en liten tekst/forklaring. Barna gikk på egenhånd og fant
alle perlene. Deretter gikk vi en felles vandring, der vi stoppet ved de ulike
perlene og fortale om dem.
Til slutt fikk alle hvert sitt Kristuskransarmbånd. Det var stas å få noe!
Gjennom vandringen fikk barna høre om perlenes betydning, det var samtale, vi
brukte symbol, som lys, ikon, speil (ved jeg-perlen) – samtidig som det ikke var
kjedelig fordi vi beveget oss rundt i kirkerommet, og var flere voksne som
snakket.
En vandring opp i tårnet er alltid et høydepunkt med barna! Så også her.
Kveldens nattkino var også populær, vi så ”Evan allmighty”, den er ganske ny så
jeg tror ingen hadde sett den, det er en fordel når en kan finne en ny brukbar
film som ikke alle har hjemme…
Her er noen kommentarer fra tre av deltakerne som ble brukt i menighetsbladet i
vinter, de taler for seg selv:
Øyvind Gaarder fra Kapp forteller: ”Vi lekte og spiste taco, noen gikk opp i
tårnet, mens andre pratet nede. Vi så på nattkino og spiste godteri.” Det jeg likte
aller best var nattkinoen, forteller Øyvind, for den var morsom.
Simon Girik Nedregård legger til: ”Vi hadde skattejakt etter perler, masse leker og
tårnsafari.” Dessuten forberedte vi gudstjenesten, forteller Simon. Jeg likte veldig
godt Kristuskransen, den var fin.
Håvard Hvamstad sier: ”Vi koste oss med god mat og så på nattfilm. Vi var i
klokketårnet og ringte med kirkeklokkene.”
Det jeg likte best var filmen fordi den var morsom og så hadde den en fin
fortelling som jeg husker etterpå. Å treffe andre som jeg ikke går på skolen
sammen med var også fint.
Jeg hadde det fint på campen og det er ikke noe jeg vil ha hatt annerledes
enn at det skulle vart litt lenger!
Skien menighet
OiK – Overnatting i Kirken
Mange unge kan nok føle kirken som noe fjernt og litt fremmed, en plass man
må innordne seg og følge voksnes regler nøye. En plass for hysjing og rare ritualer.
Skien kirke er svær og helt annerledes enn andre rom 12-åringene ferdes i.
Kirke og gudstjenesteliv er helt sentralt i trosopplæring. Det å gi 12-åringene
gode assosiasjoner og opplevelser i møtet med kirken er viktig for å etablere en
holdning til kirken og gudstjenesten som relevant og viktig. Vi ønsker å gi 12-
åringene et uforglemmelig møte med Skien kirke og samtidig formidle sentrale
bibelfortellinger om hellige hus og om det å være ca 12 år.
Siden vårt prosjekt knytter sammen spennende fortellinger med spennende steder
var det naturlig å bruke Jesus som 12-åring i tempelet og Samuel som sov i tempelet
og hørte Guds stemme. I tillegg til bibelstoff inneholdt OiK mye læring om
Skien kirke, hva tid er, gudstjeneste, bønn, døden, håp, takknemlighet og glede.
Alt dette er gode temaer for 12-års fasen, der målgruppen er mer åpne, nysgjerrige
og interaktive enn f.eks. konfirmasjonsalderen.
Gjennom hele OiK la vi vekt på stemning. Vi brukte bakgrunnsmusikk og hadde
rigget lysanlegg. Masse blått lys og stjernehimmel i taket.
TIPS! Stjernehimmelen laget vi av arket som blir igjen når gullstjernene er
fjernet fra klistremerkeark. Dette kan du klistre til et stor ark og legge på
overhead. Dette blir en nydelig stjernehimmel.
Noen høydepunkter:
Vi lærte om kirken ved at gamleprosten på 85 år var «gjest i natten» og ble
intervjuet om opplevelser i kirken, bl.a. under 2. verdenskrig. Her var det åpent
for mange spørsmål. Nydelig øyeblikk!
Hva er tid? To røde M’er ble tegnet i håndflatene langs linjene i hånden. Det
skapte nysgjerrighet. I tårnet er det et UR-rom bak klokkeskiven. Nydelige
omgivelser med et gammelt ur i et spennende rom. Vi snakket om Memento
Mori; husk døden. Nå er vår tid, vi er ansvarlig for hva vi fyller vår tid med,
hvordan vi fyller vår livstid. En dramalærer fra kulturskolen leste eventyret «Det
utroligste» av H.C. Andersen. Det handler om et ur og er svært teologisk ladet og
velegnet. Lydhør forsamling! Etterpå ble kirkeklokkene prøvd ut og utsikten fra
tårnet sjekket.
Vi tematiserte bønn ved en papirfly-konkurranse fra orgelgalleriet. Alle skrev
noen tanker til Gud på eget papirfly. Bønn er å sende tankene sine til Gud.
Konkurranse om å få flyet helt fram til alteret, stedet der Gud møter oss på en
egen måte.
Vi tematiserte døden og håpet med fakkeltur ut på kirkegården i svarte natten.
Utvalgte graver ble studert og historier ble fortalt. Sognepresten fortalte ved sin
mors grav - det gjorde inntrykk.
Gleden ble tematisert ved dans i midtgangen. Danseledere fra Ten Sing lærte
deltagerne «Jumping in the house of the Lord» – hiphop og høy musikk!
Hallingdal
Høydepunkter fra overnattinga i kyrkja:
En fra menigheten kom bort etter kyrkjekaffen med tårer i øynene: «Jeg har aldri
følt meg så velkommen til kyrkja som i dag».
Flere i menigheten satt med tårer i øynene når 5. klassingene avslutta gudstjenesten
med å synge velsignelsen. Gudstjenesten var noe utenom det vanlige.
Å leike, snakke om og dramatisere seg gjennom teksten om Jesus som tolvåring i
tempelet fungerte veldig godt! Han var jo like gammel som ungene. Han sov jo
også i Guds hus. Det var så mye likt, så lett å sette seg inn i det han opplevde. Også
gjorde vi det samme som Jesus (WWJD)!
Et av høydepunkta dette døgnet:
Etter masse program og høyt aktivitetsnivå, avslutta vi dagen inne i alterringen.
Lyset var dempa, bare et stearinlys var tent i midten. Vi kjente det var noe spesielt,
en spesiell stemning. Rundt det tente lyset var det et stearinlys til hver. Hver og en
tente vi lyset mens vi tenkte på noen vi er glad i. Fortellingen om Takkekurven av
Kari Vinje vart lest. Nå hadde vi alle noe å be og takke for. Tilslutt ba vi Fader Vår
sammen, og presten lyste velsignelsen. Flere vart sittende igjen i ringen, det var godt
å bare sitte der, være stille. Presten satt der også.
Rett før gudstjenesten starta, var vi alle veldig spente. Hvem ville komme, egentlig?
Hit til oss? Vi småsprang rundt i bare sokkene og de nye t-skjortene som gjorde oss
til en eksklusiv gruppe. Kyrkjeverten fikk god hjelp til å ta fram salmebøker og
tegnesaker. Organisten kom og lagde musikk i hele rommet, vi øvde på å gå i
prosesjon. Sovesalen var gjort om til et festlokale, klar til å ta imot små og store.
Endelig kom det noen. Da var det første mann til døra: «Velkommen til oss!»
Rønvik kirke
Alle i 5.klasse kom til kirken en mandag formiddag i oktober for å få «Godt nytt» i gave fra Rønvik menighet. Med musikk og drama fikk de invitasjon og forsmak på bursdagsfest og overnatting i kirka den første helga i advent. En uke før var vi bare 12 påmeldte. «Jaja», tenkte vi. Det blir sikkert veldig hyggelig for de få som kommer. Vi valgte å forlenge påmeldingsfristen til den siste dagen. Det kom 59 påmeldinger!! Festen var i gang!Kjempegøy at så mange ville være med!!! Soveposer, liggeunderlag, sekker, bagger, spente foreldre og 10- åringer strømmet inn i kirken fredag ettermiddag på selveste 10- årsdagen for Rønvik kirke, 30. november 2007. Stolene i kirken er ryddet bort. God mat er kjøpt inn og brød bakes på kjøkkenet. Ivrige 10- åringer leker seg sammen for å bli kjent. Anette og Brit leder dem gjennom lekene med stor entusiasme. Oppgaver deles ut. Grupper setter seg på gulvet rundt i kirken. Hver gruppe har fått velge en fortelling fra Bibelen. Hva skal vi gjøre? Vi vil dramatisere! Vi vil spille i band! Vi vil synge! En mamma sitter med symaskinen et sted i kirkerommet og syr eselkostyme, eskene med kostymer og rekvisitter endevendes. Kveldsmat. Stort bord med pålegg, brød og juice. Spennende å forsyne seg ved stående buffet. Selv vanlig brød og pålegg er spennende når man kan gå og forsyne seg. Klokken er 22. Det er mørkt ute. Det er blitt kveld. Lørdagsgodt nytes sittende i små grupper rundt i kirkerommet. Så: Trommefanfare og bursdagssang: Bursdagskake med lys og stjerneskudd formet som kirken vår trilles inn. Happy birthday to you! Er det ikke sengetid snart? Kan vi få legge oss? Spente gutter og jenter flyr av gårde til tannpuss. Sovepose og liggeunderlag rulles ut. Med soveposen heiset godt opp under armene kryper vi tett sammen under stjernehimmelen midt i kirkerommet. Anette leser og bandet spiller- «Jakobs engler de har ingen vinger. På en stige går de opp og ned.» Endelig- nå kan vi legge oss. Hviskepraten går lenge. Men det er fredag- og alle er trøtte. Bare en snur og vrir seg og setter seg opp. Vi lister oss bort til de som ikke helt får sove. Går det bra? Snart sover alle. I gangen sitter en pappa og passer på, rusler rundt i den store kirken, er brannvakt. Jeg ligger og undrer meg over at alle sover. Så er det morgen. De første begynner å røre på seg, så går døra opp. Inn kommer bandet vårt. De spiller musikk til å våkne med. En av barna sa: «Det var så trygt og godt og sove i kirken tett sammen med venninna mi». Det lukter nystekte scones. Nattevakten sørget for å sette på ovnen og steke dem i rett tid. Vi øver på drama, sanger og musikk. Så kommer foreldre, søsken og besteforeldre. Alle danner et kor og synger. Alle barna har satt avtrykk av hendene sine med maling på et stort tøystykke til å henge på veggen. Så spiser vi grøt alle sammen i lag.